Før man går til anskaffelse av et dyr, er det viktig å tenke seg nøye om. Uansett art, følger det store forpliktelser!
Husk å tenk
deg nøye om
Har du tid til å gi dyret nok oppmerksomhet og aktivisering? Har du reflektert over gjennomsnittlig levealder for dyret du vurderer å skaffe deg? Du skal ikke bare ha tid nå, men i flere tiår framover.
Har du satt deg inn i hva det koster å ha et dyr? Det er mye mer enn mat som skal til. Dyret har behov for utstyr og det er viktig å ha kjennskap til utgifter knyttet til både veterinærbehandling og forsikring.
Reiser du ofte på ferie eller reiser du mye i jobben? Hva skjer med dyret, hvis noe skjer med deg? Har du venner eller familie som kan hjelpe deg med pass eller er du avhengig av oppstalling på et dyrepensjonat? I så fall er det en kostnad, som må tas med i beregningen.
I tillegg til dette, er det viktig at du skaffer deg kunnskap om den dyrearten du ønsker å ha. Det er ditt ansvar å se til at dyret har det bra og får veterinærhjelp ved behov.
Et dyr er ikke et leketøy, så selv om det er barn i familien som ønsker seg dyr, må en voksen stå ansvarlig for dyreholdet. Det er forbudt for barn under 16 år å ha selvstendig ansvar for dyr.
Du står også ansvarlig om dyret ditt blir drektig og får unger. Dyrebeskyttelsen Norge anbefaler derfor at alle katter og kaniner blir kastrerte og ID-merkede. Dette vil forhindre hjemløshet og kan i tillegg beskytte dyrene mot alvorlig sykdom og kreft.
Hold av katt
Katter er sosiale av natur og omgås gjerne mennesker og andre katter. Som hos andre dyr, varierer personligheten fra individ til individ og det kan også være stor variasjon mellom de ulike rasene. Dette gjelder også for aktivitetsnivå og oppmerksomhetsbehov.
Katter er sosiale av natur og omgås gjerne mennesker og andre katter. Som hos andre dyr, varierer personligheten fra individ til individ og det kan også være stor variasjon mellom de ulike rasene. Dette gjelder også for aktivitetsnivå og oppmerksomhetsbehov.
Viktige ting å tenke på når du skaffer deg katt
Katter lever ofte i 15-20 år. Hunnkatter blir vanligvis kjønnsmodne fra 4-5 måneders alder og kan få 2-6 kull per år, gjennom hele livet. Hunnkatter trenger ikke å få kattunger for å leve et godt liv. Det å få et kull er en stor belastning for kroppen og sammen med det faktum at det kan være vanskelig å finne et hjem til kattungene, gjør at Dyrebeskyttelsen Norge anbefaler kastrering av familiekatter. Vi anbefaler også ID-merking av alle katter, slik at vi kan finne eier dersom katten kommer bort fra hjemmet eller noe skjer med den. Alle dyr som er ID-merket med mikrochip, blir registrert i en nasjonal database som heter DyreID. Husk at du må sørge for å holde kontaktinformasjonen din oppdatert i databasen.
Noen velger å merke katten med et halsbånd med eiers navn og telefonnummer. Dette kan være et fint supplement til mikrochip, men det erstatter ikke elektronisk ID-merking. Husk at halsbåndet kan falle av og at katten da mister merkingen sin. Hvis det er ønskelig å bruke halsbånd, må det være et halsbånd med selvutløsende lås, så katten ikke henger seg fast i noe. Velg gjerne et halsbånd med refleks som gjør det lettere for bilister å se katten i mørket.
Kattunger
Kattunger bør få være hos kattemor til de er 12 uker gamle. Både i denne perioden og i perioden rett etter flytting til nytt hjem, er det viktig å sosialisere kattungene. Sosialisering er nøkkelen til et godt liv og reduserer risikoen for at kattene utvikler atferdsproblemer.
Når man sosialiserer en katt, driver man med miljøtrening. Målet er å la katten bli kjent med nye ting på en morsom og leken måte. Dette vil typisk være ting som katten må forholde seg til senere i livet. Det kan for eksempel være støvsuging, sitte i bur, bilkjøring, barn, hunder, håndtering osv. Husk at trening må tilpasses individet og at belønningsbasert trening fremmer læring.
Kattens stedsans er ikke ferdig utviklet før katten er rundt ett år gammel. Det er derfor viktig at kattunger får gradvis opptrening i det å være utendørs. En katt bør være godt sosialisert mot familien sin og kjenne hjemmet sitt svært godt, før den slippes ut alene. Vi anbefaler at kattunger ikke slippes ut på egen hånd før de er nærmere ett år gamle.
Ulykker kan skje
Små kattunger er veldig nysgjerrige og mindre forsiktige enn voksne katter. De har lett for å skade seg og kan finne på å legge seg på alle mulig, rare plasser.
Kattunger (og noen voksne katter) kan legge seg:
– i peisen
– inni sofaen
– i vaskemaskinen eller i tørketrommelen
– under motoren eller oppå hjulene på bilen
– inni skap eller skuffer som lukkes
Det er ikke uvanlig at katter brenner seg på varme komfyrtopper eller strykejern og de kan finne på å slikke på skarpe kniver med matrester. Kattunger har også hoppet opp i doskåler og druknet.
Katter kan også få i seg giftige kjemikalier fra kjøkken, bad og garasje, som for eksempel plumbo eller frostvæske eller spise gifte planter som vi har i huset vårt.
Sykdom
For å beskytte katten mot sykdom anbefaler vi regelmessig vaksinasjon. Vaksinasjon av katt som ferdes utendørs, vil i tillegg til å beskytte katten din mot sykdom, redusere spredning av sykdom mellom katter.
Akutt og uforutsett sykdom som krever omfattende veterinærbehandling, kan være en stor kostnad å bære. Forsikrer du katten din, vil kostnadene bli redusert og være mer forutsigbare.
Kattepass
Dersom du skal reise bort, må du finne noen som kan passe katten din. Katten skal, i tillegg til å få mat og vann, ha daglig tilsyn. Den må sjekkes for skader eller sykdom og få noen timer med sosial kontakt hver eneste dag. Mange velger å la katten bo hjemme og få daglig besøk av en kattepasser. Alternativt kan man ha katten i et kattepensjonat. Husk at disse krever oppdatert og godkjent vaksine, før inntak.
Dersom katten skal være med på ferie eller flyttes til en kattepasser, er det viktig at den holdes innendørs og luftes i bånd. Går ferien til utlandet anbefaler vi at katten blir igjen hjemme. Dersom du allikevel planlegger å ta med katten med på utenlandsreise er det viktig at du setter deg inn i reglene som gjelder for utenlandsreise. Du finner mer informasjon om dette hos Mattilsynet (www.mattilsynet.no). De strenge reglene for reising med dyr, er viktig for å hindre spredning av sykdommer til både mennesker og dyr.
Hva trenger katten?
Katter trenger god plass til å bevege seg rundt og vil gjerne klatre og hoppe. Katten trenger en liggeplass der den får være i fred dersom den ønsker det. Oftest vil katten selv velge en plass hvor den har oversikt over omgivelsene.
Et transportbur er viktig å ha, blant annet når katten skal fraktes til veterinær og som brannberedskap i hjemmet. Det er viktig å ha en gradvis tilvenning til buret, da de fleste katter synes det er stressende å være på reise. Sett gjerne buret med et godt liggeunderlag på et trygt sted med døren åpen. Katten vil da venne seg til buret ved å bruke det som liggeplass og gjemmested. Ved å gi katten godbiter i buret får den en positiv opplevelse.
Katten trenger også en dokasse innendørs. Katter vil gjerne grave ned avføringen sin i sand eller jord og en do med høye kanter er derfor å foretrekke. Det er viktig å ha godt med strø i kassen. Katter er svært nøye med hvor de gjør fra seg og dersom katten slutter å bruke doen, bør du sjekke dokassen. Vanlige årsaker til at katten slutter å bruke dokassen, er at den er for full, at de ikke liker lukten på rengjøringsmiddelet du bruker eller at doen står for nærme matskålen. Det kan også være at katten ikke vil dele do med andre katter.
Katter trenger å kvesse klørne sine og et klorebrett eller stativ er viktig for å beskytte blant annet møbler og gardiner. Ved å henge spennende leker på klorebrettet eller stativet gjør du det mer attraktivt for katten din. Katter liker å strekke seg opp etter klorebrettet, så sørg for at høyden på brettet passer kattens størrelse.
Katten trenger én skål til friskt vann og én skål til mat. Skålene bør settes på et sted hvor katten kan spise i fred og de bør vaskes hver dag. Katten er en kjøtteter og for at den skal holde seg frisk er det viktig at maten inneholder proteiner fra kjøtt og fisk. Godt tørrfôr beregnet på katt vil dekke kattens behov for næring. Følg mengdeanvisning på fôrsekken.
Kattunger har behov for andre næringsstoffer enn en voksne katter, og skal derfor ha et fôr tilpasset kattunger.
Du kan gjerne la hele døgndosen med fôr stå framme, slik at katten kan spise mange små måltider i løpet av dagen. Dersom katten er for tykk, bør den få et fôr med redusert energiinnhold. Her kan dyreklinikken din veilede deg nærmere med hensyn til type og mengde.
De fleste katter får diaré av melk og melkeprodukter, så unngå å gi det.
Katter kan spise gress ute og ofte kaster de opp etterpå. Dette er trolig en måte å få i seg fiber på, i tillegg til at katten får opp hårballer fra magesekken. Katter som ikke har tilgang til gress utendørs, kan få kattegress eller stuebambus. Dette fås kjøpt i dyrebutikker og hos hagesentre. En del stueplanter kan være giftig for katten og disse bør man unngå å ha i huset.
Sosial kontakt og aktivisering
Kattunger som opplever positiv kontakt med mennesker tidlig, vil gjerne trives med sosial kontakt og kos, videre i livet. Det er viktig at vi setter oss inn kattens språk og at vi respekterer dens grenser. Dersom du har en forutsigbar og rolig væremåte, vil du få en trygg og tillitsfull katt.
Det anbefales at innekatter har én eller flere kattevenner, slik at de har mulighet til å være sosiale med andre katter dersom de ønsker det.
Katter trenger å være i aktivitet. Leking er en fin aktivitet, der katten får brukt jaktinstinktene sine. Katteleker kan kjøpes i dyrebutikken eller du kan lage dem selv av blant annet doruller og trådnøster. Vær oppmerksom på leker med tråd, da noen katter kan finne på å spise tråd og denne kan skade mage- og tarmkanalen.
Dersom katten kjeder seg, kan den bli frustrert og det kan resultere i uønsket atferd som blant annet frykt, aggresjon, biting, urinmarkering og kloring. Dersom katten din viser slik atferd, bør den i første omgang undersøkes av veterinær for å utelukke sykdom.
Stell
Katter er flinke til å stelle seg selv, men setter pris på en hjelpende hånd fra oss. Spesielt om de har lang pels eller røyter mye. Daglig børsting vil fjerne overflødig pels og forebygge dannelse av hårballer.
Det er normalt ikke behov for å bade katter eller å klippe klørne deres.
I tillegg til pelsstell, er det lurt å ta en regelmessig titt på øyne, ører og munn for å se at alt ser normalt ut. Regelmessig tannpuss vil forebygge tannstein og tannproblemer.
Tegn på sykdom
Unormal oppførsel kan være et tegn på smerter eller ubehag. Katter kan vise dette på forskjellig måter. Noen kan bli mer aggressive, mens andre blir mer kosete. Andre igjen kan forsøke å gjemme seg. Hvis du mistenker at det er noe i veien med katten din, må du ta kontakt med veterinær.
Her er noen tegn på sykdom eller skade:
– spiser dårlig
– drikker mer enn normalt
– går plutselig ned i vekt
– kaster opp mye
– løs/hard mage eller forstoppelse
– tisser ofte eller har problemer med å tisse
– rennende øyne og/eller nese
– nyser, hoster eller puster tungt
– halter på ett eller flere bein eller er ustø og vinglete
– klør seg mer enn normalt
– dårlig ånde som kommer plutselig eller forverres
– klumper i huden eller i juret
– har en hvit hinne som dekker en del av øynene
Avl
Avl med fokus på utseende fører til helseproblemer hos katt. Katter med flatt ansikt og kort snute, som for eksempel perser, lever med store pusteproblemer. Også andre trekk hos katter, som for eksempel foldede ører, korte haler og manglende pels, fører til lidelse og sykdom. Unngå å legge til rette for slik avl, ved å avstå fra å kjøpe kattunger av raser med ekstrem anatomi.
Hold av kanin
Kanin er det tredje mest vanlige familiedyret i Norge, og hvert år omsettes et enormt antall kaniner gjennom dyrebutikker og privatpersoner. Ofte er kjøper mindreårig og kaninen blir sett på som et stille dyr som krever lite.
Med Det store kaninhoppet ønsker vi å gi kaninen plass. Plass til å utfolde seg og plass i vår bevissthet. Kaniner er som nevnt populære, men også et dyr som i stor grad blir misforstått og glemt. Kampanjen har som mål å spre kunnskap og løfte dyrevelferden blant alle landets kaniner. Følg oss videre utover året og bli med på Det store kaninhoppet.
Mye plass
Glade kaniner har god plass til å utfolde seg og et bur er aldri nok. Uavhengig av om man har kaniner ute eller inne, må man tilrettelegge for naturlig atferd og mye aktivitet. Kaninene må få utløp for naturgitte behov, som å gnage, grave, snuse, være med andre kaninvenner og løpe i full fart.
Venner er nødvendig
I naturen bor kaninene i store kolonier i underjordiske huler. De samarbeider om å bygge bolig, får økt trygghet når de beiter sammen og ikke minst mye kos og moro når de steller pelsen på hverandre eller leker. Et slikt velfungerende samfunn gjør at de også i våre hjem vil ha behov for artsfrender. Andre dyrearter, oss mennesker inkludert, vil aldri kunne erstatte en kanin. Det er derfor viktig at kaniner holdes i par eller små grupper. Vær oppmerksom på at kaninene bør kastreres, introduseres på nøytrale områder og at prosessen med å sette dem sammen kan ta noe tid.
Høy
I naturen vil kaninene stadig vekk smette ut av hulene for å spise gress. De bruker mye av sin våkne tid på å beite, og det er dette kostholdet vi også må etterligne for å holde kaninene sunne og friske. De skal alltid ha fri tilgang til høy, mens tilleggsmat som kaninpellets kan gis i liten mengde en eller to ganger for dagen. Høy bør faktisk utgjøre nærmere 90 % av det samlede forinntaket til kaninen, for å unngå sykdom og tannproblemer. Om kaninen ikke spiser nok høy bør tenner undersøkes av en veterinær.
Levetid og ansvar
Å få seg kaninunger er en langvarig forpliktelse. Med godt stell kan de ofte leve like lenge som en hund, avhengig av rase og størrelse, og man bør alltid inkludere dyret i fremtidige planer.
Kaniner kan potensielt leve i mer enn 10 år og er avhengig av daglig stell, selskap og mosjon hele livet.
Kos, klapp og klem
Kaniner er ikke de kosedyrene mange liker å tro. Siden de er byttedyr, kan det medføre stress og redsel å bli løftet opp og holdt fast. Om man sitter på gulvet og lar kaninene gå fritt omkring, kan man håndmate dem eller kanskje stryke dem varsomt på hodet når de kommer bort for å snuse og hilse på. Da lærer de seg at du ikke utgjøre noen risiko og at de kan komme og gå som de vil.
Veterinærhjelp
Kaniner bør i likhet med andre familiedyr, få en årlig helsesjekk hos veterinær. Som byttedyr vil de kamuflere smerte og lidelse så langt det er mulig og man må sette seg inn i hvordan man skal avsløre dyret. Kort fortalt må all endring tas på alvor, og da særlig i matinntak og avføring. Sykdom hos kanin er aldri noe man kan vente med, så oppsøk veterinær med en gang du merker noe.
Kastrering og ID-merking av katt og kanin
I Norge finnes det til enhver tid, hjemløse dyr som trenger hjelp. Katter er i overvekt, men også kaniner, hunder og andre familiedyr opplever å bli hjemløse. Ingen av disse dyrene er rustet for å klare seg utendørs året rundt. De er utsatt for sykdom, skader og sult og svært mange fryser i hjel på vinterstid.
Problemet skyldes i all hovedsak uansvarlige dyreeiere som ikke tar vare på dyret sitt og eventuelle avkom de måtte få. Løsningen er enkel: kastrering og ID-merking.
Kastrering
Det er mange gode grunner til å kastrere katter og kaniner.
Kastrering forhindrer uønskede unger. Det er vanskelig å finne hjem til alle ungene som fødes, og kastrering forhindrer derfor dumping og hjemløshet. I tillegg beskyttes både hunnkatter og hunnkaniner mot kreft ved å kastreres.
Kastrering vil redusere risikoen for stress og krangling og hos katt er det et svært viktig tiltak for å redusere spredning av smittsomme sykdommer.
Både katter og kaniner blir roligere når de blir kastrerte. Mindre hormonsvingninger gjør dyrene mer sosiale og katter blir mer hjemmekjære. I tillegg reduserer det behovet for markering hos hannkatter.
ID-merking
Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for at det skal bli lovpålagt å ID-merke alle familiedyr. ID-merking vil gjøre det lettere å gjenforene bortkomne familiedyr med eier. I tillegg vil identifisering av dyr på individnivå være et viktig verktøy for myndigheter som utfører tilsyn. Det vil også gjøre det mulig for Mattilsynet å stille dyreeiere som bryter lovverket, til ansvar.
Dyrebeskyttelsen Norge kastrerer og ID-merker alle katter og kaniner som vi omplasserer.
Verdens kastreringsdag
Dyrebeskyttelsen Norge oppfordrer dyrehelsepersonell til å støtte opp om verdens kastreringsdag. Denne kampanjen som ble lansert i 1995 finner sted én gang i året, på den fjerde tirsdagen i februar. Målet er å sette søkelys på kastrering og ID-merking av katter og kaniner. Hjemløse dyr er et stort problem og det er uakseptabelt at disse skal måtte dø av sult, sykdom og frostskader.
Det som er ekstra gøy med verdens kastreringsdag, er at den forener dyrehelsepersonell over hele verden. Sammen setter vi søkelys på viktigheten av kastrasjon og ID-merking og redder liv!